Kløft er tøft
Verden krymper. Presset øker. Hjernen samler. Vi oppdateres. Neste nyhet.
Tiden koster mer nå for tiden. Gårsdagens nyheter blir gammelt nytt, og vi må oppdatere oss på dagens nyhetsflom. Hva som er viktig eller uviktig er det media som bestemmer, og må finne oss i å lese om dagens store nyhet.
Media kontrollerer hvor oppmerksomheten vår blir rettet, vinklingen på saker og hvordan informasjonen skal spres. Med så mange nyhetskanaler å bruke, som tv, Internett, aviser, radio, osv, kan det fort bli forskjell på folk. Har man ikke Internett får man ikke nyheter like fort som alle andre, og man blir hengende etter. Nyhetene på tv’en kan være annerledes fra de nyhetene som har blitt publisert på Internett, og folk får forskjellig informasjon. Dette skaper en informasjonskløft.
En informasjonskløft er det skillet som finnes mellom to eller flere befolkningsgrupper eller sosiale lag med bakgrunn i at den ene gruppen vet noe den andre gruppen ikke vet, som gir den første gruppen et fortrinn i forhold til den andre.
http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskl%C3%B8ft
Spørsmålet blir da om dette er en negativ trend, eller om det kommer noe positivt ut av informasjonskløfter. Jeg kommer til å ta for meg hvilke faktorer som spiller inn når en informasjonskløft oppstår, og eventuelt om det noen enkle løsninger på dette.
Når en informasjonskløft oppstår er det ofte fordi mediene blir mer spesifisert mot kravene brukerne har. Det er for eksempel ikke snakk om hvor fantastisk friluftsliv er i en avis for næringslivet. Mediene har begynt å skrive på forskjellige måter, og hver ”gren” innenfor samfunnet krever sin måte å kommunisere på. Det er ulike faktorer som spiller inn når vi snakker om informasjonskløft, for det er på ulike plan det skjer. Når vi skal se på hvorfor informasjonskløfter oppstår, og hvem som havner innenfor hvilke kløfter er det noen faktorer som er essensielle å forstå før man kan se på utfallet.
Det første man må forstå er hvordan ulik kunnskap og utdannelse er med på å utelukke folk fra nyvunnet kunnskap. Med forskjellig kunnskap og utdannelse er det forskjellige felter man spesifiserer seg innenfor. Grunnen til at man velger å gå forskjellige veier kan ha noe med sosiale forhold, medisinske eller kulturelle. Tilgang til ressurser har også mye å si for hvordan informasjonskløfter oppstår.
Tidsbruk er også et viktig stikkord for hvordan informasjonskløfter oppstår. Det er ikke alle som ønsker å bruke like mye tid på å skaffe seg informasjon om alt mellom himmel og jord, og for de gamle er det kanskje for mye bry å lære seg hvordan man bruker en datamaskin. Dette fører til at de gamle detter av lasset i kappløpet for å få informasjon.
Problemet med at de eldre ikke vil lære seg å bruke datamaskin er en faktor som mest sannsynlig vil forsvinne etter hvert som tiden går. Men det er fortsatt mangel på kunnskap om datamaskiner i land som er fattige. Denne informasjonskløften kan eventuelt bearbeides med å forenkle programmene på maskinen, eller eventuelt holde felles kurs. Det er flere tiltak som er gjort for å jevne ut forskjellen mellom resurssterke og resurssvake, blant annet 100$-prosjektet
Det har også mye å si hva slags interesser og holdninger man har. Folk skaffer seg informasjon om det som interesserer dem, og lar den informasjonen som ikke er interessant til side. Folk liker å få informasjon som bekrefter det man allerede har som inntatt standpunkt eller holdning. Denne faktoren vil nok være vanskelig å bearbeide, ettersom folks interessekanaler er for varierende.
Behov er også avgjørende for hvordan informasjonen når frem, og om den eventuelt gjør det. Jobber man for eksempel på en plass der det plutselig blir stilt krav om kunnskap til komplisert datateknologi, og man ikke klarer å få inn den nødvendige kunnskapen, kan man kanskje miste jobben. Da er det et behov som må dekkes, og det er ikke alltid lett dersom man ikke har noe kunnskap om det fra før av.
Etter å ha sett på ulike faktorer som spiller inn kan vi si at samfunnet er delt mellom ”de som vet” og ”de som ikke vet”. Det er ikke tilfeldigheter som styrer denne fordelingen, men sosiale forhold, i hovedsak utdanning og tilgang på resurser. De som har kunnskap har en stor fordel når det kommer til å delta i samfunnet og ivareta egne interesser. Denne kløften kommer nok ikke til å minske, men snarere øke. De som har kunnskap kommer til å få mer kunnskap, mens de som ikke har kunnskap kommer til å få mindre ettersom ny teknologi og kunnskap i første omgang kommer til de som har tilgang på det først.
Men det er også enkelte kløfter som mest sannsynlig kommer til å minke, som for eksempel kunnskap om datamaskiner. Nå som denne kunnskapen kommer mer og mer inn i undervisning og dagliglivet så kommer også denne kløften til å minske.
Om det er positivt eller negativt med slike informasjonskløfter er vanskelig å si. Det som skjer er at folk kommer til å spesialisere seg innenfor enkelte retninger, og mister interessen for andre retninger. Selv vil jeg si at det er en positiv trend, ettersom de ulike retningene kommer til å inneholde mer troverdig informasjon. Det negative med denne trenden er nok at mannen i gata ikke kommer til å ha så mye å si i avgjørelser som krever en viss mengde informasjon. Men alt i alt er det en uunngåelig trend som kommer til å skape større informasjonskløfter ettersom vi lever i en tid der nyvunnet kunnskap kommer hele tiden. Vi vet at mennesket vil ha svar, og får det dersom de prøver lenge nok. Og skal vi finne ut av verdens mysterier må vi ha spesialister innenfor ulike felt.
